En styrkeløftblogg

Nå snakker jeg ikke om å jobbe seg mot 1RM, selve sporten, jeg snakket om miljøet. Hva er det som er så spesielt med dette idrettsmiljøet? Overskriften kunne vært “Hvorfor jeg liker styrkeløftmiljøet og hvorfor jeg ikke er sterk. Enda”. Disse to elementene henger sammen. Det dreier seg altså om omgivelsene, og om hvordan jeg ser på meg selv i forhold til disse omgivelsene. Jeg starter med det første:

Miljøet

Styrkeløft er en liten idrett i forhold til mange andre. De fleste kjenner til øvelsene, men overraskende få kjenner til konkurranseformen. Jeg skal ikke være så eplekjekk i den sammenheng, det var ikke kjent for meg heller, inntil for noen år siden da jeg ble gjort oppmerksom på at det gikk an å konkurrere i mine favorittøvelser. Da var det bare å kaste seg i det. Jeg oppdaget et åpent og inkluderende miljø, som kjennetegnes ved at klubbtilhørigheten opphører idét noen skal løfte. Da heier man. Roper opp løftet. Til konkurrenten. Raust.

En liten idrett, altså. Vi håper den skal bli større, og det blir den. Rekrutteringen er etter min oppfatning ganske god. Men det er fordeler med det som er smått. Et lite, sammensveiset miljø gjør kompetanseoverføring mye enklere. Det er enklere å spørre om hjelp, de dyktige menneskene er lettere tilgjengelig. På treningssamling møter jeg de sterkeste jentene i verden, og de tar seg tid til å snakke og gi råd. Du møter dem på et klubbstevne, på et regionsmesterskap. På RM satt jeg og snakket med Heidi Hille Arnesen i garderoben før stevnestart, like før hun gikk inn og tok 600 kg sammenlagt og ble Norges tredje beste løfter gjennom tidene. Landslagssjefen tar seg tid i et ledig øyeblikk og spør om hvordan det går med din trening. Ingenting er mer inspirerende enn å omgås sterke, dyktige folk!!

Meg

Jeg vet om jenter som har en 2RM på 132,5 kg i utstyrsfri knebøy, som repper på 90 kg i benk uten skjorte, som tar 200 kg i markløft. En kamerat av meg sa en gang at jeg var sterk. Nei, sa jeg, det er jeg ikke. Ikke enda. Han lurte på om jeg var påvirket av janteloven, jeg skulle da virkelig ikke være redd for å si at jeg er sterk!

Men jeg er ikke sterk. Og her er det essensielle: “Ikke enda”. Fuck janteloven (jeg ble nesten fornærmet, jeg beskjeftiger meg ikke med den loven), jeg har MÅL! En gang i fremtiden skal jeg bli sterk, men jeg er ikke sterk enda. Jeg konkurrerer ikke bare med meg selv lenger, men med andre i tillegg. Jeg observerer hva en kvinnekropp kan være i stand til og er smertelig klar over at jeg ikke er der enda. Men jeg skal dit.

Og her er poenget – det lille, intense miljøet gir meg ikke bare eksklusiv tilgang på kunnskap, det holder meg også godt planta på jorda. Sørger for at jeg holder meg skjerpet, fokusert og demonstrerer for meg at det er hardt arbeid, stahet og pågangsmot som gjelder.

Jeg får stadig nye mål, og dermed stadig mye referansepunkter. Mine forbilder er verdens sterkeste damer, og pga den nære relasjonen vi får, blir også de kiloene de løfter mer påtagende. Å sitte og snakke med Heidi i garderoben før et RM kan sammenlignes med å snakke med Therese Johaug før et barneskirenn. Det er så inni helvetes fantastisk gøy!

Neida, jeg har ikke tenkt å diskutere det. Jeg skal bare nevne at jeg ikke har nyttårsforsett. Jeg har planer. Jeg har planer hele året.

Å være styrkeløfter er for noen en eneste stor oppbulking. Det trenger ikke være det. Man trenger ikke bli feit, lat og tungpustet. Men noen er det. Jeg vil ikke bli det. Jeg har lyst på kondis, men jeg må lære meg å få det inn i rutinen. Det er som å begynne å trene på nytt, man må få en rutine. Det betyr at man i en periode må være beintøff med tanke på å ta seg selv i nakken for å gjennomføre de nye tiltakene.

Jeg trener fem dager i uka. Med ny jobb som overlappet den gamle, ble det vanskelig å få til den nye rutinen. Spinning, altså. Jeg skrøt om det på bloggen her. Men jeg har nå bare én vakt igjen av nattevaktsjobben min. Snart har jeg kun én jobb, ikke to. Snart har jeg et normalt liv hvor jeg ikke sover på dagen. Det skal bli så deilig. Jeg har allerde skrevet inn arbeidstidene i kalenderen, og begynt å planlegge de nye treningsrutinene. Jeg skal riktignok på oppkjøring mot stevne februar, så det blir ingen høy intensitet på kondistreningen. Slettes ikke. Jeg skal ha så lav intensitet at folk kommer til å tenke at jeg er lat der jeg står på ellipsemaskinen i hjørnet på Condis. Nesten så jeg blir flau av å tenke på det. Nesten så det ikke er noen treningseffekt i det hele tatt. Nesten. Men min ben må venne seg til å bli brukt på en annen måte. Mitt hode må gjøre seg kjent med en ny rutine. Ja, dette blir merkelig.

Dette er kanskje et nyttårsforsett???

Kanskje er jeg spinningdronning i løpet av sommeren, kanskje ikke. Men én ting er sikkert – jeg skal ikke få krampe i leggene av å gå på sopptur med Rie neste gang.

Dype knebøy er smør på flesk. Knebøy er dype.

Etter at du har ordnet fred i verden, ønsker jeg meg et par ting fra deg!

Jeg antar du har kontakter i Bergans. Hvis ikke kan jeg opplyse om at det er salg på Anton Sport flere steder i Oslo/Akershus-området, og at det dermed ikke er så dyrt med en Bergfrue Lady Coat.

Mest av alt ønsker jeg meg Bergans som sponsor, men jeg forstår at du, Nisse, har begrensninger. Du har ditt å stri med ellers i jula, ved siden av å ordne opp i verdensfreden. Derfor skal jeg spesifisere et ønske til – Skogshorn Lady Pants i fargen Hunting Brown.

Jeg lurer på om du også kan sørge for at vi utenfor USA kan betale det vi bestiller via eBay-appen på selve appen. Skjønner? Slik det er nå, er det mulig å bestille ting via iPaden, men vi må inn på en PC for å betale. Da er litt av poenget borte. eBay skal forøvrig ha skryt for å lage en app som har bedre brukergrensesnitt enn selve nettsiden. Det kan du hilse og si.

Ellers vil jeg gjerne har et bedre vintervær. Å la det regne over snøen er direkte usympatisk. Notér at dette ikke er direkte kritikk av deg, Nisse, men etter som jeg har forstått, har du friends in high places, og jeg er nok ikke den eneste som ønsker at du lobber litt for oss.

Jeg ønsker meg alt fra Kari Traa, det er vel ikke nødvendig å spesifisere noe mer der.

Jeg ønsker meg varmeshorts og kompresjonstøy, og at jeg skal bli sterkere enn sterkest.

Jeg ønsker meg støvler med pels fra Sorel – Joan of Arctic:

Og jeg ønsker meg en trivelig jul uten stress, mas og uheldige hendelser. Og masse god mat!

Og med dette ønsker jeg dere alle en god jul!!

Styrkeløft er en idrett. Styrkeløft er ikke det samme som styrketrening. Styrkeløft er en idrett, og vi bedriver idrettspesifikk styrketrening mot 1RM i tre øvelser. Er ikke målet ditt 1RM i knebøy, benkpress og markløft, så trener du heller ikke styrkeløft. Men du trener styrke.

Takk for oppmerksomheten!